torsdag 16. desember 2010

Analyse: Det syke barn av Edvard Munch




Jeg har valgt å analysere dette bildet av Edvard Munch, "Det syke barn". Bildet ble laget i 1883.

Denotasjon
I dette bildet ser vi en blek jente som sitter i en seng, sammen med en sørgende dame i sorte klær. På et bord til høyre står et glass med en rødlig væske i. Det står også en flaske, muligens en medisinflaske, på et annet bord ved siden av sengen.
Bildet ser ut til å være fra inne i et rom i et hus, som ser ut til å være gammeldags innredet. Jenta blir støttet opp av en stor pute, og den sørgende kvinnen holder hånden til jenta.
Lyset ser ut til å komme et sted fra høyre. Til tross for at vi ikke kan se ut, kan det se ut som om det er dag ettersom lyset er varmere og mindre blått enn om natten.
Det er store kontraster i lys og skygge, fra svart til hvit. Den hvite puten lager en lys form rundt jenta, som gjør at hun med en gang fanger oppmerksomheten vår. Kontrasten mellom hudtonene til personen kommer også frem; den syke jenta er så blek at hun nesten går i ett med puten.
Fargene som er brukt er veldig kalde i skyggene, men i hud, hår og pute er det toner av varme rød og gulfarger. Det samme gjelder for de to bordene. Ettersom det finnes forskjellige versjoner av bildet, varierer kontrastene og fargebruken, men alle bildene har innslag av grønne og røde toner.
Teknikken som er brukt er meget spesiell, spesielt på den tiden Munch levde, da alt skulle være realistisk fremstilt. Den syke piken er laget med grove penselstrøk, og den er kraftig bearbeidet. Dette er fordi Munch ville male bildet som om det er sett gjennom tårevåte øyne.
Komposisjonen er laget på en god måte, der ikke noen flater føles unødvendige eller tomme, og han har også laget et veldig sterkt fokuspunkt på jenta.
Det blir ikke brukt noen symboler i dette bildet, det er veldig konkret og viser en situasjon som var realiteten på tiden da kunstneren levde.


Som med alle sine bilder, laget Munch flere versjoner av dette bildet. 



Konotasjon


"Det syke barn" viser en veldig rolig, men fremdeles trist stemning. Jenta er svak og syk, og måten Munch maler henne på får henne til å virke veldig spinkel. Til tross for at hun er syk og mest sannsynelig kommer til å dø, har hun likevel et fredfult utrykk over seg som jeg liker veldig godt. Hun ser sliten og blek ut, men virker ikke som om hun sørger like mye som damen som sitter ved sengekanten.
Jeg liker dette bildet veldig godt, fordi det uttrykker veldig godt følelsene til Munch. Han opplevde selv å miste familiemedlemmer til sykdom, og dette bildet skal reflektere sorgen han føler.
Det er noe spesielt med ansiktet til jenta som fanger blikket mitt, fordi hun ser så rolig ut i forhold til damen som gråter ved siden av henne.

tirsdag 7. desember 2010

Kontroversiell kunstner: Banksy



Lite er visst om street-art kunstneren Banksy. Det man vet at han er fra England og at han er født rundt 1974, men navnet hans og den eksakte alderen forblir et mysterie.
Helt siden 1990-tallet, har han holdt sin identitet helt hemmelig, til tross for at han har hatt politi i hælene helt siden han startet ettersom kunsten hans blir sett på som hærverk. Grunnen til dette er fordi han bruker offentlige bygninger som lerret.
Banksy er kjent for sin distinkte stil som dukker opp over alt i London. Bildene hans er laget ved hjelp av stensiler, fordi det er raskere enn å male bildet fra grunnen av hver gang, selv om det er usikkert hvordan han lager disse stensilene.

Flere av Banksys motiver går igjen i bildene hans, og til tider blander han også nye og gamle stensiler. Men blant bildene hans går det ofte igjen politi, militære, barn, eldre, rotter og aper.
Han er kjent for å bruke en ganske mørk og satirisk humor for å få frem poengene sine, som oftest er politisk motiverte. 
Et av bildene laget av Banksy som ikke er street-art, men som viser frem de satiriske sidene ved kunsten hans; en politiekskorte som beskytter en bil som selger smultringer. Bildet heter ganske enkelt "doughnut".

Et problem for Banksy opp gjennom årene, er at kunsten hans blir solgt videre uten at han har noe å si om det. På nettsiden hans oppfordres folk til å være kritiske, ettersom mange av arbeidene hans blir overført til lerret og solgt videre, ulovelig.
I en melding fra advokaten til Banksly, sies det at Banksy aldri selger arbeidene sine videre, og at han ikke har noe som helst samarbeid med kommersielle museer. Banksy har selv presisert at arbeidene hans ikke tilhører i et museum på et lerret, fordi det tar hele settingen bort fra bildet. Han vil heller ikke at bildene skal vare evig, og i enkelte tilfeller er det han selv som tagger over dem når han er ferdig.

 En installasjon av Banksy. En rød telefonboks kuttet i to og satt sammen igjen, og med en hakke i. Rød maling er helt over telefonkjosken slik at det minner litt om blod.

onsdag 6. oktober 2010

NUART

I Stavanger er det for tiden en kunstfestival kalt NUART, som viser samtidskunst fra mange forskjellige kunstnere. NUART er en festival som fokuserer på street art, og i år satses det spesielt på graffiti. Denne festivalen ble først startet i 2001, og har forskjellige kunstnere fra forskjellige land hvert år. Men hva er egentlig graffiti og street art, og hvor går grensen mellom graffiti og tagging?
Kunstnere for dette året inkluderer BLU (IT)VHILS (P)ROA (BE)DOLK (NO)ERICILCANE (IT)EVOL (DE)ALEXANDROS VASMOULAKIS (GR)STEN & LEX (IT)M-CITY (PL) og DOTMASTERS (UK).



I street art handler det om å lage kunstverk, ofte med en dypere politisk mening, på det offentlige rom. Teknikker går ofte i spraybokser og sjablonger, selv om det også blir brukt plakater og klistremerker. Mesteparten av street art er ulovelig, og spesielt blir graffiti og tagging sett ned på. Plakater og klistremerker er lovlig enkelte steder, mens mange byer vil ha totalforbud på tagging og grafiti.


Graffiti
Tagging


Tagging er å skrive ned vegger med signaturer eller korte budskap. De fleste kjenner tagging som navn, telefonnummeret og profaniteter skrevet på togstasjoner, toalettbåser og vegger. Mange anser også graffiti og tagging for å være det samme, og bruker tagging som et fellesord.
Graffiti er mer forseggjort, og er ofte laget med sjablonger i stedet for å bli raskt sprayet på en vegg. En planlagt og god graffiti blir ofte kalt en "piece".




Klassen min og jeg tok ruten gjennom Stavanger, og fikk sett på all kunsten som NUART 2010 har å tilby. Langs vandringen fikk vi se utrolig mange forskjellige uttrykk og betydninger komme frem fra graffitien. Disse passer inn blant bygningene rundt, og jeg kan ikke tenke meg at de ville passet inn i et kunstgalleri. Dette er kunst laget for gata, men det er likevel ikke noe som betyr at det er mindre verdig enn annen kunst. Den er også mye mer tilgjengelig for folk som ikke går på kunstgallerier.




Denne veggen er laget av en anonym graffitiartist som kaller seg self Roa. Selv om denne veggen er fylt opp med søte dyr som ekkorn, kaniner og fugler, er det likevel et veldig mørkt og makabert bilde der fuglene henger i hengløkker, og resten av dyrene tilsynelatende ligger døde på bakken.





Roa har brukt de samme motivene flere ganger, som oftest i flere varianter som ofte følger formen på bygningen Roa maler på. Heller enn å jobbe på en flat vegg, jobber Roa ofte på vegger med vinduer, dører, rekker med hus og bygninger satt sammen av mange småbygg.



Bildene til Roa er som regel i svart og hvitt, men av og til kommer det med farger, og da helst sterke farger fremfor pasteller.
Teknikken i graffitien er ekstremt bra, og spesielt når man ser på fuglene som henger fra bygninger, så får man følelsen av at fuglen faktisk er der. Pels og fjær er alltid veldig detaljerike, og det er en fryd for øyet å se på alle detaljene i arbeidene hans.


Bilder fra resten av turen:
















tirsdag 5. oktober 2010

Universell utforming

- blogg i arbeid -

Sandnes by

- blogg i arbeid -
I og med at Sandnes Sentrum AS ønsker å starte et prosjekt der de involverer oss ungdommer, har vi fått i oppgave å utforme et nytt sentrum slik vi ønsker det. Og det er mye i Sandnes sentrum som kan forbedres.
Ikke at andre steder er bedre naturligvis. Jeg bor selv på Forus der fortau dukker opp og forsvinner på mystiske plasser, om man finner dem i det hele tatt. I Stavanger er det også mye å ta fatt i.
Men dette blogginlegget skal handle om Sandnes, og hvordan man kan gjøre netopp Sandnes bedre.

torsdag 16. september 2010

Modernismen og Funksjonalismen

Funksjonalistisk hus i Illinois, tegnet av Mies van der Rohe

Man regner med at funksjonalismen som en bevegelse innenfor arkitekturen, varte fra ca. 1920 og frem til 1940. Funksjonalismen er gjenkjent av geometriske former, rene linjer og store, rene flater. Hele hensikten med stilen kan ramses opp i sitatet "form følger funksjon", Louis Sullivan. Det skal derfor ikke være unødvendige dekorasjoner, og bygningene skal være tilpasset bruksområdet de er beregnet for, som for eksempel kino, boligblokk og andre offentlige bygg.

Et eksempel på et funksjonalistisk bygg. Dette bildet er av Ekebergresturanten i Oslo. Dette er regnet for å være det første funksjonalistiske bygget i Norge. Bygget på bildet er en gjenoppbygging av restauranten, ettersom det originale bygget ble revet i 1970. 

Innen funksjonalismen/modernismen er det fire store arkitekter som bør nevnes. Le Corbusier, Frank Lloid Wright, Walter Gropius og Mies van der Rohe. Jeg gikk nærmere inn på noen av Le Corbusiers ideer i mitt første blogginlegg. 

Denne gangen skal jeg ta for meg et av byggene til arkitekten Mies van der Rohe. (1886-1969)
Dette bygget er kalt S. R. Crown Hall, og er i dag brukt av IIT College of Architecture, en linje tilbudt av universitetet Illinois Institution of Technology.
Et høyt tak og stort areal, gjør at flere forelesninger kan skje samtidig, uten at undervisningen blir forstyrret. Ofte kommer grupper med turister på besøk for å se dette bygget, som sto ferdig i 1956.

Man kan gjenkjenne det funksjonalistiske formspråket i denne bygningen på alle de enkle flatene, og at det er lite dekor. Selv er jeg ikke veldig glad i de fleste funksjonalistiske og modernistiske byggene jeg har sett ettersom jeg selv er en større fan av Townscape-bevegelsen, men det jeg har sett av dette bygget har gitt meg et godt inntrykk. Ikke bare er det mer enn en "boks" som bare skal brukes til et formål, men det er noe med det visuelle jeg liker veldig godt. For eksempel har de valgt å holde fargevalget i mørk grått og grønt. Dersom bygget hadde vært for eksempel hvitt som en ofte forbinder modernisme/funksjonalisme med, ville dette gitt et helt annet inntrykk. Dessuten er jeg ikke glad i at mange funksjonalistiske hus har veldig store vinduer, men denne bygningen er litt mer "privat", samtidig som det allikevel er store vinduer.
Det at bygget også er delt opp i flere deler ved hjelp av de høye veggene som reiser seg over taket, er også med på å skape et interessant formspråk.

torsdag 2. september 2010

Byplanlegging

Når en by vokser, så støter den ofte på en god del problemer angående funksjonalitet, estetikk og miljø. Diverse retninger innen arkitekturen har prøvd å løse disse problemene, hver med sine egne metoder, med positive og negative sider.
Jeg skal forklare hovedtrekkene i Le Corbusiers byplan, Townscape-bevegelsen, Pragmatisme og New Urbanism, samt trekke likheter, ulikheter, positive trekk og negative trekk ved byplanene.



Le Corbusiers byplan

Le Corbusiers byplan består av en geometrisk inndeling i flere soner, slik at shoppingsteder, arbeidsplasser og bosteder er separert. Det skulle være gode muligheter for transport, med et godt veinett som er opphevd fra bakken, og der det ikke var 183 meter høye skyskrapere, fabrikker eller boligblokker skulle det være store parkområder. Denne byen har mange likhetstrekk med sci-fi byer, men samtidig ivaretar den det grønne slik at byen ikke bare blir hardt stål. Jeg synes veinettet er veldig interessant, ettersom det utnytter plassen veldig siden det er flere "lag" med vei. Dermed kan fotgjengere gå uten å komme i nærheten av trafikken.



Når en by får en slik fast geometrisk struktur der arbeidsplasser og veinett er bestemt på forhånd, så er det vanskelig å få byen til å vokse ettersom det ville bryte strukturen. Derfor er denne fremtidsbyen kalt "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" ("Samtidens by for tre millioner innbyggere"), fordi den var ikke ment for en befolkning på mer enn tre milioner mennesker.

Denne byen ble aldri realisert, men flere av Le Corbusiers design ble gjort til virkelighet, blant annet et boligkompleks i Frankrike, kalt Unité d'Habitation (Fransk for bofelleskap) 



Townscape-bevegelsen

Som en reaksjon på funksjonalismen og den alt for strukturerte inndelingen av soner, kom en bevegelse kjent som Townscape-bevegelsen. Folk som var tilhengere av Townscape-bevegelsen var sterkt i mot den alt for strukturerte utformingen av funksjonalistbyer, og ønsket i stedet for å skape byer som var mer tilrettelagt for sosialisering, i stedet for at man hadde inndelt byen i jobb, avslapning og boligseksjoner.


Inndeling av gater skulle ikke være like geometrisk som i funksjonalismen, og Townscape-bevegelsen var sterkt inspirerte av middelalderbyer og sydhavsbyer i for eksempel Hellas. Byen skulle være tett, slik at menneskene i byen skulle få et bra sosialt miljø. 


Fremover, ble New Urbanism inspirert av Townscape-bevegelsen.

Pragmatisme

Pragmatisme kan bety mye forskjellig, men når man snakker om arkitektur så snakker vi om å bruke det som allerede er der, ved å bygge på, forandre og fikse på. Et eksempel på Pragmatisme er WiMBY! som er et prosjekt i Nederland der innbyggerene av bydelen Hoogvliet var med på å planlegge arkitektur og byplanlegging. Dette prosjektet varte fra 2001 til 2007, og det er stor interesse for å gjennomføre dette prosjekte også andre steder i verden.


New Urbanism

New Urbanism er som tideligere nevnt inspirert av Townscape-bevegelsen, og den legger vekt på harmoni og tradisjon. Stilen er også sterkt inspirert av kolonitiden på 1700- og 1800-tallet, og disse byene ser ganske idylliske ut. Byen Celebration i Florida, USA, er bygget i New Urbanism-stilen. Byen er preget av en liten, falsk innsjø, mye planter, vakre omgivelser, et sentrum med kirke og rådhus, og idylliske hus med stakittgjerder.
Filmen The Truman Show(1998) ble spillt inn i Celebration. I filmen, lever hovedkarakteren lykkelig i en idyllisk by, men etter hvert forstår at alt rundt ham er kulisser, menneskene han kjenner er skuespillere, og han er hovedrolleinhaver i et TV-show. Byen blir fremstilt som perfekt, og når man ser hvor idyllisk det er så kan man egentlig tenke seg at det egentlig er et filmsett akkurat som i The Truman Show.