tirsdag 3. mai 2011

Praha

Da har hele 3SF vært på studietur til Praha, og der har vi selvfølgelig fått enormt mange inntrykk.
Det var vakre og eldgamle bygninger over alt rundt oss, og synet var nesten overveldene de første dagene vi var der nede, og man begynner å lure på hvorfor Norge ikke har noen slike bygninger. Men traffikken i Norge er mye snillere.

Vakre bygninger overalt

Gamle og vakkert utsmykkede kirker

..og rosa bygninger.
Men det mest imponerende bygget av alt var uten tvil St. Vitus katedralen.












søndag 27. mars 2011

Marimekko

Marimekko er et veldig berømt designmerke som i dag har egne butikker der de selger servise, klær og stoffer, men mest berømt er de for stoffdesignene sine.
Mange av disse stoffene er veldig lekre, men likevel er jeg ofte ikke veldig begeistret over fargekombinasjonene, og av og til er mønstrene for simplistiske og ikke lekre i min mening. Likevel ser jeg også at mye av det de lager er veldig bra, og vi har flere Marimekko produkter hjemme.
Dette er ett av mønstrene som for meg kjennetegner Marimekko. Det er et av favorittmønstrene, og er av lekre blomster og kommer i flere farger. Den første gangen jeg så det, var da min mor kom hjem fra Finnland og hadde kjøpt seg en Marimekkoveske i dette mønsteret i grått, svart og hvitt.

Dette er et av de nyere mønstrene fra Marimekko om jeg husker rett. Dette mønsteret finnes også i flere farger, og familien min har begynt å bruke dette mønsteret på diverse kjøkkenhåndklær, grytekluter og lignende. Vi har også noen nye Marimekko gardiner. For å si det slik, kjenner jeg godt til mønstrene fra før av.

Dette, på den annen side, er eksempler på mønstre jeg ikke er så veldig glad i, og som vi så på utstillingen. For meg blir disse mønstrene ikke lekre, uten at jeg klarer å sette fingeren min på det. Det kan være fordi de er så uregelmessige, eller noe med de organiske formene som bare ikke fungerer for meg. De ser gjerne for enkle ut, men jeg må legge til at jeg heller ikke er fan av mønstrene som har alt for mange detaljer og farger i seg heller. 

Norske Motedesignere

- under arbeid -

onsdag 16. februar 2011

Krigskunst - Their Last Steps


Med en gang man ser dette bildet er det klart at dette er et bilde av undertrykkelse. Tre menn står fremst i bildet, og alle er så utmagrede at man kan telle ribbeina og armene virker som kvister. De er skallet, og de ser ut som om de har gitt opp håpet. 
I bakgrunnen er det to soldater. Soldaten til høyre står oppå en mann tilsvarende de tre i forgrunnen, og det virker som om han stikker mannen med en stokk samtidig som han har en fot på brystet og en på halsen til mannen. 
Soldaten til venstre i bildet står på ryggen til en utsultet mann, og peker et gevær mot nakken som for å henrette mannen. Det ligger fanger på rekker på hver siden av ham, alle med hodet vendt nedover, bortsett fra den nærmeste fangen som det virker som om prøver å unslippe. Han strekker frem en utmagret hånd, og øynene er så uthulte at de ligner nærmest bare sorte flekker i ansiktet. Begge soldatene har blondt hår, og ser ut som om de smiler. Bak rekken med fanger som ligger på bakken, virker det som om det går enda en rekke med fanger. Helt bakerst i bildet ser vi en fabrikk som spyr ut svart røyk, og er innrammet i flammer. Det virker også som om det er flere ting bak bygningen som brenner. 


Dette oljemaleriet er malt i dystre farger, det er brukt mye svart, grå og blå. Det er store flater med rødt i bildet også, men selv om rød er en varm farge, viser den heller hvor kalde de kalde fargene faktisk er.
Fargene henger ikke sammen med at det brenner rødt i bakgrunnen. Vaneligvis ville dette laget varme toner i bildet, men kunstneren har valgt å la hudtoner forbli kalde slik at menneskene minner om lik. Unntaket er soldatene, som virker friske. Kunstneren har også valgt å la lyset i bildet lyse opp foran mennene, i stedet for bak. Det er derfor et annet lys enn det som bare kommer fra den brennende bygningen, og lyset virker nesten spotlight-aktig.
Bildet viser både symetriske og usymetriske tendenser. Det står tre menn i midten av bildet, noe som kunne vært symmetrisk, men den ene mannen bøyer seg bort fra de to andre. Bak dem står soldatene på utmagrede personer, og dette skaper også en viss følelse av symmetri selv om man kan se at de er forskjellige.
Det er små detaljer i de tre mennene i forgrunnen, spesielt er hendene, magene, ribbeina og ansiktene veldig imponerende å se på. Samtidig har kunstneren brukt større strøk på bakgrunnen, men også der klarer han å få frem en god del detaljer.

Bildet er malt i 1989, til ære for jødene som døde under Holocaust i andre verdenskrig. De tre mennene i forgrunnen er "Muselmänner", et tysk begrep for fanger i konsentrasjonsleirer som var så psykisk og fysisk utmattede at de ble "utvalgt". På armen til den midterste fangen kan man se et nummer, dette refererer til at tyskerne var veldig systematiske i jødeutryddelsene, og alle jøder fikk et fangenummer tatovert. Etter krigen er det funnet lister der tyskere har skrevet opp navnene til alle i jødeleirene, og hvem som har blitt sendt til henrettelse.
Det at tyskerene i bakgrunnen ser ut til å like arbeidet sitt, er en klar anklagelse om at tyskerene var glad i å drepe og terrorisere jøder. Grusomhetene som utspilte seg i enkelte av leirene avspeiler også dette, selv om enkelte har vært overdrevet. Blant annet gikk det rykter om at den tyske kvinnen Ilse Koch fikk fanger med tatoveringer drept, og tok vare på huden deres. Det gikk til og med rykter om at hun skal ha fått laget diverse objekter med likene til fanger, blandt annet en lampeskjerm av hud. Dr. Josef Mengele utførte de forferdeligste eksperimenter, blant annet med å sy sammen tvillinger, fjerne vitale organer, injisering av syrer og gifter og mange andre grusomme gjerninger.


Bildet er laget som en tribut til alle offerene av Holocaust i løpet av andre verdenskrig. The Beate Klarsfeld Foundation eier rettighetene til bildet, og det er brukt blant annet for å illustrere isurvived.org, en side nettside for overlevende av Holocaust som har samlet historier og kunst med temaet holocaust på siden sin.