Modernismen og Funksjonalismen

Funksjonalistisk hus i Illinois, tegnet av Mies van der Rohe

Man regner med at funksjonalismen som en bevegelse innenfor arkitekturen, varte fra ca. 1920 og frem til 1940. Funksjonalismen er gjenkjent av geometriske former, rene linjer og store, rene flater. Hele hensikten med stilen kan ramses opp i sitatet "form følger funksjon", Louis Sullivan. Det skal derfor ikke være unødvendige dekorasjoner, og bygningene skal være tilpasset bruksområdet de er beregnet for, som for eksempel kino, boligblokk og andre offentlige bygg.

Et eksempel på et funksjonalistisk bygg. Dette bildet er av Ekebergresturanten i Oslo. Dette er regnet for å være det første funksjonalistiske bygget i Norge. Bygget på bildet er en gjenoppbygging av restauranten, ettersom det originale bygget ble revet i 1970. 

Innen funksjonalismen/modernismen er det fire store arkitekter som bør nevnes. Le Corbusier, Frank Lloid Wright, Walter Gropius og Mies van der Rohe. Jeg gikk nærmere inn på noen av Le Corbusiers ideer i mitt første blogginlegg. 

Denne gangen skal jeg ta for meg et av byggene til arkitekten Mies van der Rohe. (1886-1969)

Dette bygget er kalt S. R. Crown Hall, og er i dag brukt av IIT College of Architecture, en linje tilbudt av universitetet Illinois Institution of Technology.

Et høyt tak og stort areal, gjør at flere forelesninger kan skje samtidig, uten at undervisningen blir forstyrret. Ofte kommer grupper med turister på besøk for å se dette bygget, som sto ferdig i 1956.

Man kan gjenkjenne det funksjonalistiske formspråket i denne bygningen på alle de enkle flatene, og at det er lite dekor. Selv er jeg ikke veldig glad i de fleste funksjonalistiske og modernistiske byggene jeg har sett ettersom jeg selv er en større fan av Townscape-bevegelsen, men det jeg har sett av dette bygget har gitt meg et godt inntrykk. Ikke bare er det mer enn en "boks" som bare skal brukes til et formål, men det er noe med det visuelle jeg liker veldig godt. For eksempel har de valgt å holde fargevalget i mørk grått og grønt. Dersom bygget hadde vært for eksempel hvitt som en ofte forbinder modernisme/funksjonalisme med, ville dette gitt et helt annet inntrykk. Dessuten er jeg ikke glad i at mange funksjonalistiske hus har veldig store vinduer, men denne bygningen er litt mer "privat", samtidig som det allikevel er store vinduer.
Det at bygget også er delt opp i flere deler ved hjelp av de høye veggene som reiser seg over taket, er også med på å skape et interessant formspråk.

Byplanlegging

Når en by vokser, så støter den ofte på en god del problemer angående funksjonalitet, estetikk og miljø. Diverse retninger innen arkitekturen har prøvd å løse disse problemene, hver med sine egne metoder, med positive og negative sider.
Jeg skal forklare hovedtrekkene i Le Corbusiers byplan, Townscape-bevegelsen, Pragmatisme og New Urbanism, samt trekke likheter, ulikheter, positive trekk og negative trekk ved byplanene.

Le Corbusiers byplan

Le Corbusiers byplan består av en geometrisk inndeling i flere soner, slik at shoppingsteder, arbeidsplasser og bosteder er separert. Det skulle være gode muligheter for transport, med et godt veinett som er opphevd fra bakken, og der det ikke var 183 meter høye skyskrapere, fabrikker eller boligblokker skulle det være store parkområder. Denne byen har mange likhetstrekk med sci-fi byer, men samtidig ivaretar den det grønne slik at byen ikke bare blir hardt stål. Jeg synes veinettet er veldig interessant, ettersom det utnytter plassen veldig siden det er flere "lag" med vei. Dermed kan fotgjengere gå uten å komme i nærheten av trafikken.

Når en by får en slik fast geometrisk struktur der arbeidsplasser og veinett er bestemt på forhånd, så er det vanskelig å få byen til å vokse ettersom det ville bryte strukturen. Derfor er denne fremtidsbyen kalt "Ville Contemporaine pour trois million inhabitants" ("Samtidens by for tre millioner innbyggere"), fordi den var ikke ment for en befolkning på mer enn tre milioner mennesker.

Denne byen ble aldri realisert, men flere av Le Corbusiers design ble gjort til virkelighet, blant annet et boligkompleks i Frankrike, kalt Unité d'Habitation (Fransk for bofelleskap) 

Townscape-bevegelsen

Som en reaksjon på funksjonalismen og den alt for strukturerte inndelingen av soner, kom en bevegelse kjent som Townscape-bevegelsen. Folk som var tilhengere av Townscape-bevegelsen var sterkt i mot den alt for strukturerte utformingen av funksjonalistbyer, og ønsket i stedet for å skape byer som var mer tilrettelagt for sosialisering, i stedet for at man hadde inndelt byen i jobb, avslapning og boligseksjoner.

Inndeling av gater skulle ikke være like geometrisk som i funksjonalismen, og Townscape-bevegelsen var sterkt inspirerte av middelalderbyer og sydhavsbyer i for eksempel Hellas. Byen skulle være tett, slik at menneskene i byen skulle få et bra sosialt miljø. 

Fremover, ble New Urbanism inspirert av Townscape-bevegelsen.

Pragmatisme

Pragmatisme kan bety mye forskjellig, men når man snakker om arkitektur så snakker vi om å bruke det som allerede er der, ved å bygge på, forandre og fikse på. Et eksempel på Pragmatisme er WiMBY! som er et prosjekt i Nederland der innbyggerene av bydelen Hoogvliet var med på å planlegge arkitektur og byplanlegging. Dette prosjektet varte fra 2001 til 2007, og det er stor interesse for å gjennomføre dette prosjekte også andre steder i verden.

New Urbanism

New Urbanism er som tideligere nevnt inspirert av Townscape-bevegelsen, og den legger vekt på harmoni og tradisjon. Stilen er også sterkt inspirert av kolonitiden på 1700- og 1800-tallet, og disse byene ser ganske idylliske ut. Byen Celebration i Florida, USA, er bygget i New Urbanism-stilen. Byen er preget av en liten, falsk innsjø, mye planter, vakre omgivelser, et sentrum med kirke og rådhus, og idylliske hus med stakittgjerder.

Filmen The Truman Show(1998) ble spillt inn i Celebration. I filmen, lever hovedkarakteren lykkelig i en idyllisk by, men etter hvert forstår at alt rundt ham er kulisser, menneskene han kjenner er skuespillere, og han er hovedrolleinhaver i et TV-show. Byen blir fremstilt som perfekt, og når man ser hvor idyllisk det er så kan man egentlig tenke seg at det egentlig er et filmsett akkurat som i The Truman Show.