tirsdag 3. mai 2011

Praha

Da har hele 3SF vært på studietur til Praha, og der har vi selvfølgelig fått enormt mange inntrykk.
Det var vakre og eldgamle bygninger over alt rundt oss, og synet var nesten overveldene de første dagene vi var der nede, og man begynner å lure på hvorfor Norge ikke har noen slike bygninger. Men traffikken i Norge er mye snillere.

Vakre bygninger overalt

Gamle og vakkert utsmykkede kirker

..og rosa bygninger.
Men det mest imponerende bygget av alt var uten tvil St. Vitus katedralen.












søndag 27. mars 2011

Marimekko

Marimekko er et veldig berømt designmerke som i dag har egne butikker der de selger servise, klær og stoffer, men mest berømt er de for stoffdesignene sine.
Mange av disse stoffene er veldig lekre, men likevel er jeg ofte ikke veldig begeistret over fargekombinasjonene, og av og til er mønstrene for simplistiske og ikke lekre i min mening. Likevel ser jeg også at mye av det de lager er veldig bra, og vi har flere Marimekko produkter hjemme.
Dette er ett av mønstrene som for meg kjennetegner Marimekko. Det er et av favorittmønstrene, og er av lekre blomster og kommer i flere farger. Den første gangen jeg så det, var da min mor kom hjem fra Finnland og hadde kjøpt seg en Marimekkoveske i dette mønsteret i grått, svart og hvitt.

Dette er et av de nyere mønstrene fra Marimekko om jeg husker rett. Dette mønsteret finnes også i flere farger, og familien min har begynt å bruke dette mønsteret på diverse kjøkkenhåndklær, grytekluter og lignende. Vi har også noen nye Marimekko gardiner. For å si det slik, kjenner jeg godt til mønstrene fra før av.

Dette, på den annen side, er eksempler på mønstre jeg ikke er så veldig glad i, og som vi så på utstillingen. For meg blir disse mønstrene ikke lekre, uten at jeg klarer å sette fingeren min på det. Det kan være fordi de er så uregelmessige, eller noe med de organiske formene som bare ikke fungerer for meg. De ser gjerne for enkle ut, men jeg må legge til at jeg heller ikke er fan av mønstrene som har alt for mange detaljer og farger i seg heller. 

Norske Motedesignere

- under arbeid -

onsdag 16. februar 2011

Krigskunst - Their Last Steps


Med en gang man ser dette bildet er det klart at dette er et bilde av undertrykkelse. Tre menn står fremst i bildet, og alle er så utmagrede at man kan telle ribbeina og armene virker som kvister. De er skallet, og de ser ut som om de har gitt opp håpet. 
I bakgrunnen er det to soldater. Soldaten til høyre står oppå en mann tilsvarende de tre i forgrunnen, og det virker som om han stikker mannen med en stokk samtidig som han har en fot på brystet og en på halsen til mannen. 
Soldaten til venstre i bildet står på ryggen til en utsultet mann, og peker et gevær mot nakken som for å henrette mannen. Det ligger fanger på rekker på hver siden av ham, alle med hodet vendt nedover, bortsett fra den nærmeste fangen som det virker som om prøver å unslippe. Han strekker frem en utmagret hånd, og øynene er så uthulte at de ligner nærmest bare sorte flekker i ansiktet. Begge soldatene har blondt hår, og ser ut som om de smiler. Bak rekken med fanger som ligger på bakken, virker det som om det går enda en rekke med fanger. Helt bakerst i bildet ser vi en fabrikk som spyr ut svart røyk, og er innrammet i flammer. Det virker også som om det er flere ting bak bygningen som brenner. 


Dette oljemaleriet er malt i dystre farger, det er brukt mye svart, grå og blå. Det er store flater med rødt i bildet også, men selv om rød er en varm farge, viser den heller hvor kalde de kalde fargene faktisk er.
Fargene henger ikke sammen med at det brenner rødt i bakgrunnen. Vaneligvis ville dette laget varme toner i bildet, men kunstneren har valgt å la hudtoner forbli kalde slik at menneskene minner om lik. Unntaket er soldatene, som virker friske. Kunstneren har også valgt å la lyset i bildet lyse opp foran mennene, i stedet for bak. Det er derfor et annet lys enn det som bare kommer fra den brennende bygningen, og lyset virker nesten spotlight-aktig.
Bildet viser både symetriske og usymetriske tendenser. Det står tre menn i midten av bildet, noe som kunne vært symmetrisk, men den ene mannen bøyer seg bort fra de to andre. Bak dem står soldatene på utmagrede personer, og dette skaper også en viss følelse av symmetri selv om man kan se at de er forskjellige.
Det er små detaljer i de tre mennene i forgrunnen, spesielt er hendene, magene, ribbeina og ansiktene veldig imponerende å se på. Samtidig har kunstneren brukt større strøk på bakgrunnen, men også der klarer han å få frem en god del detaljer.

Bildet er malt i 1989, til ære for jødene som døde under Holocaust i andre verdenskrig. De tre mennene i forgrunnen er "Muselmänner", et tysk begrep for fanger i konsentrasjonsleirer som var så psykisk og fysisk utmattede at de ble "utvalgt". På armen til den midterste fangen kan man se et nummer, dette refererer til at tyskerne var veldig systematiske i jødeutryddelsene, og alle jøder fikk et fangenummer tatovert. Etter krigen er det funnet lister der tyskere har skrevet opp navnene til alle i jødeleirene, og hvem som har blitt sendt til henrettelse.
Det at tyskerene i bakgrunnen ser ut til å like arbeidet sitt, er en klar anklagelse om at tyskerene var glad i å drepe og terrorisere jøder. Grusomhetene som utspilte seg i enkelte av leirene avspeiler også dette, selv om enkelte har vært overdrevet. Blant annet gikk det rykter om at den tyske kvinnen Ilse Koch fikk fanger med tatoveringer drept, og tok vare på huden deres. Det gikk til og med rykter om at hun skal ha fått laget diverse objekter med likene til fanger, blandt annet en lampeskjerm av hud. Dr. Josef Mengele utførte de forferdeligste eksperimenter, blant annet med å sy sammen tvillinger, fjerne vitale organer, injisering av syrer og gifter og mange andre grusomme gjerninger.


Bildet er laget som en tribut til alle offerene av Holocaust i løpet av andre verdenskrig. The Beate Klarsfeld Foundation eier rettighetene til bildet, og det er brukt blant annet for å illustrere isurvived.org, en side nettside for overlevende av Holocaust som har samlet historier og kunst med temaet holocaust på siden sin. 

torsdag 16. desember 2010

Analyse: Det syke barn av Edvard Munch




Jeg har valgt å analysere dette bildet av Edvard Munch, "Det syke barn". Bildet ble laget i 1883.

Denotasjon
I dette bildet ser vi en blek jente som sitter i en seng, sammen med en sørgende dame i sorte klær. På et bord til høyre står et glass med en rødlig væske i. Det står også en flaske, muligens en medisinflaske, på et annet bord ved siden av sengen.
Bildet ser ut til å være fra inne i et rom i et hus, som ser ut til å være gammeldags innredet. Jenta blir støttet opp av en stor pute, og den sørgende kvinnen holder hånden til jenta.
Lyset ser ut til å komme et sted fra høyre. Til tross for at vi ikke kan se ut, kan det se ut som om det er dag ettersom lyset er varmere og mindre blått enn om natten.
Det er store kontraster i lys og skygge, fra svart til hvit. Den hvite puten lager en lys form rundt jenta, som gjør at hun med en gang fanger oppmerksomheten vår. Kontrasten mellom hudtonene til personen kommer også frem; den syke jenta er så blek at hun nesten går i ett med puten.
Fargene som er brukt er veldig kalde i skyggene, men i hud, hår og pute er det toner av varme rød og gulfarger. Det samme gjelder for de to bordene. Ettersom det finnes forskjellige versjoner av bildet, varierer kontrastene og fargebruken, men alle bildene har innslag av grønne og røde toner.
Teknikken som er brukt er meget spesiell, spesielt på den tiden Munch levde, da alt skulle være realistisk fremstilt. Den syke piken er laget med grove penselstrøk, og den er kraftig bearbeidet. Dette er fordi Munch ville male bildet som om det er sett gjennom tårevåte øyne.
Komposisjonen er laget på en god måte, der ikke noen flater føles unødvendige eller tomme, og han har også laget et veldig sterkt fokuspunkt på jenta.
Det blir ikke brukt noen symboler i dette bildet, det er veldig konkret og viser en situasjon som var realiteten på tiden da kunstneren levde.


Som med alle sine bilder, laget Munch flere versjoner av dette bildet. 



Konotasjon


"Det syke barn" viser en veldig rolig, men fremdeles trist stemning. Jenta er svak og syk, og måten Munch maler henne på får henne til å virke veldig spinkel. Til tross for at hun er syk og mest sannsynelig kommer til å dø, har hun likevel et fredfult utrykk over seg som jeg liker veldig godt. Hun ser sliten og blek ut, men virker ikke som om hun sørger like mye som damen som sitter ved sengekanten.
Jeg liker dette bildet veldig godt, fordi det uttrykker veldig godt følelsene til Munch. Han opplevde selv å miste familiemedlemmer til sykdom, og dette bildet skal reflektere sorgen han føler.
Det er noe spesielt med ansiktet til jenta som fanger blikket mitt, fordi hun ser så rolig ut i forhold til damen som gråter ved siden av henne.

tirsdag 7. desember 2010

Kontroversiell kunstner: Banksy



Lite er visst om street-art kunstneren Banksy. Det man vet at han er fra England og at han er født rundt 1974, men navnet hans og den eksakte alderen forblir et mysterie.
Helt siden 1990-tallet, har han holdt sin identitet helt hemmelig, til tross for at han har hatt politi i hælene helt siden han startet ettersom kunsten hans blir sett på som hærverk. Grunnen til dette er fordi han bruker offentlige bygninger som lerret.
Banksy er kjent for sin distinkte stil som dukker opp over alt i London. Bildene hans er laget ved hjelp av stensiler, fordi det er raskere enn å male bildet fra grunnen av hver gang, selv om det er usikkert hvordan han lager disse stensilene.

Flere av Banksys motiver går igjen i bildene hans, og til tider blander han også nye og gamle stensiler. Men blant bildene hans går det ofte igjen politi, militære, barn, eldre, rotter og aper.
Han er kjent for å bruke en ganske mørk og satirisk humor for å få frem poengene sine, som oftest er politisk motiverte. 
Et av bildene laget av Banksy som ikke er street-art, men som viser frem de satiriske sidene ved kunsten hans; en politiekskorte som beskytter en bil som selger smultringer. Bildet heter ganske enkelt "doughnut".

Et problem for Banksy opp gjennom årene, er at kunsten hans blir solgt videre uten at han har noe å si om det. På nettsiden hans oppfordres folk til å være kritiske, ettersom mange av arbeidene hans blir overført til lerret og solgt videre, ulovelig.
I en melding fra advokaten til Banksly, sies det at Banksy aldri selger arbeidene sine videre, og at han ikke har noe som helst samarbeid med kommersielle museer. Banksy har selv presisert at arbeidene hans ikke tilhører i et museum på et lerret, fordi det tar hele settingen bort fra bildet. Han vil heller ikke at bildene skal vare evig, og i enkelte tilfeller er det han selv som tagger over dem når han er ferdig.

 En installasjon av Banksy. En rød telefonboks kuttet i to og satt sammen igjen, og med en hakke i. Rød maling er helt over telefonkjosken slik at det minner litt om blod.

onsdag 6. oktober 2010

NUART

I Stavanger er det for tiden en kunstfestival kalt NUART, som viser samtidskunst fra mange forskjellige kunstnere. NUART er en festival som fokuserer på street art, og i år satses det spesielt på graffiti. Denne festivalen ble først startet i 2001, og har forskjellige kunstnere fra forskjellige land hvert år. Men hva er egentlig graffiti og street art, og hvor går grensen mellom graffiti og tagging?
Kunstnere for dette året inkluderer BLU (IT)VHILS (P)ROA (BE)DOLK (NO)ERICILCANE (IT)EVOL (DE)ALEXANDROS VASMOULAKIS (GR)STEN & LEX (IT)M-CITY (PL) og DOTMASTERS (UK).



I street art handler det om å lage kunstverk, ofte med en dypere politisk mening, på det offentlige rom. Teknikker går ofte i spraybokser og sjablonger, selv om det også blir brukt plakater og klistremerker. Mesteparten av street art er ulovelig, og spesielt blir graffiti og tagging sett ned på. Plakater og klistremerker er lovlig enkelte steder, mens mange byer vil ha totalforbud på tagging og grafiti.


Graffiti
Tagging


Tagging er å skrive ned vegger med signaturer eller korte budskap. De fleste kjenner tagging som navn, telefonnummeret og profaniteter skrevet på togstasjoner, toalettbåser og vegger. Mange anser også graffiti og tagging for å være det samme, og bruker tagging som et fellesord.
Graffiti er mer forseggjort, og er ofte laget med sjablonger i stedet for å bli raskt sprayet på en vegg. En planlagt og god graffiti blir ofte kalt en "piece".




Klassen min og jeg tok ruten gjennom Stavanger, og fikk sett på all kunsten som NUART 2010 har å tilby. Langs vandringen fikk vi se utrolig mange forskjellige uttrykk og betydninger komme frem fra graffitien. Disse passer inn blant bygningene rundt, og jeg kan ikke tenke meg at de ville passet inn i et kunstgalleri. Dette er kunst laget for gata, men det er likevel ikke noe som betyr at det er mindre verdig enn annen kunst. Den er også mye mer tilgjengelig for folk som ikke går på kunstgallerier.




Denne veggen er laget av en anonym graffitiartist som kaller seg self Roa. Selv om denne veggen er fylt opp med søte dyr som ekkorn, kaniner og fugler, er det likevel et veldig mørkt og makabert bilde der fuglene henger i hengløkker, og resten av dyrene tilsynelatende ligger døde på bakken.





Roa har brukt de samme motivene flere ganger, som oftest i flere varianter som ofte følger formen på bygningen Roa maler på. Heller enn å jobbe på en flat vegg, jobber Roa ofte på vegger med vinduer, dører, rekker med hus og bygninger satt sammen av mange småbygg.



Bildene til Roa er som regel i svart og hvitt, men av og til kommer det med farger, og da helst sterke farger fremfor pasteller.
Teknikken i graffitien er ekstremt bra, og spesielt når man ser på fuglene som henger fra bygninger, så får man følelsen av at fuglen faktisk er der. Pels og fjær er alltid veldig detaljerike, og det er en fryd for øyet å se på alle detaljene i arbeidene hans.


Bilder fra resten av turen: