Krigskunst - Their Last Steps

Their Last Steps av David Olère

Med en gang man ser dette bildet er det klart at dette er et bilde av undertrykkelse. Tre menn står fremst i bildet, og alle er så utmagrede at man kan telle ribbeina og armene virker som kvister. De er skallet, og de ser ut som om de har gitt opp håpet. 

I bakgrunnen er det to soldater. Soldaten til høyre står oppå en mann tilsvarende de tre i forgrunnen, og det virker som om han stikker mannen med en stokk samtidig som han har en fot på brystet og en på halsen til mannen. 

Soldaten til venstre i bildet står på ryggen til en utsultet mann, og peker et gevær mot nakken som for å henrette mannen. Det ligger fanger på rekker på hver siden av ham, alle med hodet vendt nedover, bortsett fra den nærmeste fangen som det virker som om prøver å unslippe. Han strekker frem en utmagret hånd, og øynene er så uthulte at de ligner nærmest bare sorte flekker i ansiktet. Begge soldatene har blondt hår, og ser ut som om de smiler. Bak rekken med fanger som ligger på bakken, virker det som om det går enda en rekke med fanger. Helt bakerst i bildet ser vi en fabrikk som spyr ut svart røyk, og er innrammet i flammer. Det virker også som om det er flere ting bak bygningen som brenner. 

Dette oljemaleriet er malt i dystre farger, det er brukt mye svart, grå og blå. Det er store flater med rødt i bildet også, men selv om rød er en varm farge, viser den heller hvor kalde de kalde fargene faktisk er.
Fargene henger ikke sammen med at det brenner rødt i bakgrunnen. Vaneligvis ville dette laget varme toner i bildet, men kunstneren har valgt å la hudtoner forbli kalde slik at menneskene minner om lik. Unntaket er soldatene, som virker friske. Kunstneren har også valgt å la lyset i bildet lyse opp foran mennene, i stedet for bak. Det er derfor et annet lys enn det som bare kommer fra den brennende bygningen, og lyset virker nesten spotlight-aktig.
Bildet viser både symetriske og usymetriske tendenser. Det står tre menn i midten av bildet, noe som kunne vært symmetrisk, men den ene mannen bøyer seg bort fra de to andre. Bak dem står soldatene på utmagrede personer, og dette skaper også en viss følelse av symmetri selv om man kan se at de er forskjellige.
Det er små detaljer i de tre mennene i forgrunnen, spesielt er hendene, magene, ribbeina og ansiktene veldig imponerende å se på. Samtidig har kunstneren brukt større strøk på bakgrunnen, men også der klarer han å få frem en god del detaljer.

Bildet er malt i 1989, til ære for jødene som døde under Holocaust i andre verdenskrig. De tre mennene i forgrunnen er "Muselmänner", et tysk begrep for fanger i konsentrasjonsleirer som var så psykisk og fysisk utmattede at de ble "utvalgt". På armen til den midterste fangen kan man se et nummer, dette refererer til at tyskerne var veldig systematiske i jødeutryddelsene, og alle jøder fikk et fangenummer tatovert. Etter krigen er det funnet lister der tyskere har skrevet opp navnene til alle i jødeleirene, og hvem som har blitt sendt til henrettelse.
Det at tyskerene i bakgrunnen ser ut til å like arbeidet sitt, er en klar anklagelse om at tyskerene var glad i å drepe og terrorisere jøder. Grusomhetene som utspilte seg i enkelte av leirene avspeiler også dette, selv om enkelte har vært overdrevet. Blant annet gikk det rykter om at den tyske kvinnen Ilse Koch fikk fanger med tatoveringer drept, og tok vare på huden deres. Det gikk til og med rykter om at hun skal ha fått laget diverse objekter med likene til fanger, blandt annet en lampeskjerm av hud. Dr. Josef Mengele utførte de forferdeligste eksperimenter, blant annet med å sy sammen tvillinger, fjerne vitale organer, injisering av syrer og gifter og mange andre grusomme gjerninger.

Bildet er laget som en tribut til alle offerene av Holocaust i løpet av andre verdenskrig. The Beate Klarsfeld Foundation eier rettighetene til bildet, og det er brukt blant annet for å illustrere isurvived.org, en side nettside for overlevende av Holocaust som har samlet historier og kunst med temaet holocaust på siden sin.